2014.05.19 Byråkratisk integrering
Kronikk i Aftenposten 19.05.2014
Lenke: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Byrakratisk-integrering-583480b.html
Myndighetenes mål er å gjøre innvandrerorganisasjonene til skoler i demokrati. I praksis er de blitt skoler i byråkrati.
Siden slutten av 1990-tallet har mange europeiske land innført strengere krav om at personer med innvandrerbakgrunn skal ha kunnskaper om landenes kultur og historie. De må ha språkkunnskaper og samfunnskunnskap. Noen krever løfte om lojalitet til konstitusjonen eller landet.
Norge er også en del av denne bølgen. De nyeste kravene om obligatorisk prøve i norsk og samfunnskunnskap ble innført i 2013.
Mange av disse kravene bygger på at man forstår integrering som en enveisprosess. Det er minoritetene som må tilpasse seg, mens majoriteten ikke trenger å endre seg. Integrering betyr inkludering. Problemet med inkludering er at majoritetssamfunnet er den handlende part, mens personer med innvandrerbakgrunn lar seg inkludere. Det bekrefter et ujevnt maktforhold.
I motsetning til inkludering kan man se på integrering som en toveisprosess.
Vellykket integrering forutsetter at begge parter påvirker hverandre gjennom gjensidig tilpasning. Det betyr at også majoriteten må endre seg.
Krever at minoritetene tilpasser seg
Jeg har nylig avsluttet en undersøkelse av hvilke rolle innvandrerorganisasjoner i Oslo spiller for politisk integrering. Politisk integrering står ikke sentralt i den norske integreringsdebatten, som dreier seg mest om religion, kultur og sosiale forhold.
Problemet med dette er at majoriteten ikke kan kreve at personer med minoritetsbakgrunn overtar deres kulturelle verdier. Myndighetene kan derimot kreve at minoritetene tilpasser seg demokratiske prosesser og byråkratiske ordninger, siden alle som blir berørt av demokratiske beslutninger bør delta i den demokratiske prosessen.
Politisk integrering forutsetter at personer med minoritetsbakgrunn får rettigheter og muligheter, og at de blir representert på like fot med majoritetsbefolkningen. Dette fører også med seg et krav om at de benytter seg av disse rettighetene. De må selv ta ansvar og være aktive.
Skoler i demokrati
Det som kanskje vil overraske noen, er at denne undersøkelsen av politisk integrering forteller minst like mye om det norske majoritetssamfunnet som om innvandrerorganisasjonene.
Nøkkelen ligger i den betydningen de frivillige organisasjonene spiller i Norge. Disse organisasjonene blir ofte kalt skoler i demokrati, og dette har myndighetene overført til innvandrerorganisasjonene.
Idealet er at organisasjonene skal gi medlemmene erfaring med demokratiske verdier og gi dem trening i praktisk demokrati. Innvandrerorganisasjoner som i utgangspunktet ikke er orientert mot politisk deltagelse, kan spille en rolle for demokratisk skolering av medlemmene som enkeltindivider.
Skoler i byråkrati
I praksis blir dette omformet til skoler i byråkrati. Grasrotbyråkratene ved Enhet for mangfold og integrering, som har ansvar for innvandrerorganisasjoner i Oslo, gir organisasjonenes medlemmer detaljert opplæring i byråkratisk organisasjonsdrift.
Innvandrerorganisasjonene får økonomisk støtte, og til gjengjeld må de registrere seg, skrive vedtekter, holde orden på medlemslister, skrive søknader, rapportere, føre regnskap og lignende.
Til daglig er disse organisasjonene nokså ubyråkratiske. Opplæringen i byråkratisk administrasjon viser først og fremst hvor viktig dette er i norsk tradisjon. Samtidig viser det hvor viktig det er å mestre kontakten med det offentlige byråkratiet for å delta i det norske demokratiet.
Arena for aktivister
En del av innvandrerorganisasjonene fungerer som arena for aktivister. Ressurssterke personer i organisasjonene arbeider for å formidle kunnskap om det politiske systemet i Norge og mobiliserer medlemmene til å delta.
Aktivistene ser dette som en langsiktig oppbygging av en demokratisk kultur blant medlemmene. De bruker altså organisasjonene til å skape kulturell endring. Dette viser at innvandrerorganisasjoner kan stimulere til kulturell og politisk nyskapning, som går ut over en ren tilpasning.
De politiske aktivistene er likevel et unntak. De fleste innvandrerorganisasjonene i Oslo har lave ambisjoner om å påvirke majoritetssamfunnet. De konsentrerer seg om å opprettholde kultur og tradisjoner fra medlemmenes opprinnelsesland. De arrangerer fotballtrening, yoga, svømming, matlaging, musikkfestivaler, dans, konserter og feiring av nasjonaldager. Samtidig hjelper de medlemmene med å tilpasse seg skolen og helsevesenet.
Bare noen få organisasjoner har som mål å påvirke norsk samfunn og politikk. Det kan virke som om innvandrerorganisasjonene også ser integrering som en enveis prosess. De definerer et kulturelt frirom, der de opprettholder medlemmenes tradisjoner. Ellers tilpasser de seg majoritetssamfunnets demokratiske og byråkratiske ordninger. Dette er i tråd med myndighetenes politikk.
Administrasjon og identitet
I det internasjonale forskermiljøet går debatten om hvordan man skal forstå kravene om at innvandrere må ha kunnskap om landenes historie, politikk og administrasjon – mens de kan bevare sine kulturelle tradisjoner. En vanlig tolkning er at de europeiske landene er liberale i sin integreringspolitikk, fordi de ikke stiller strenge krav til kulturell tilpasning.
Det man overser i en slik tolkning, er at statens praksis, og de kategoriene man anvender, hverken er tilfeldige eller nøytrale. De er et resultat av en historisk tradisjon. De byråkratiske kategoriene og begrepene myndighetene bruker gjenspeiler majoritetssamfunnets selvforståelse. Kravene de europeiske landene stiller til innvandreres kunnskap fungerer som identitetsmarkører, fordi de markerer en grense mot andre kulturer.
Når minoritetsgrupper kan opprettholde medlemmenes tradisjoner fra sin opprinnelsesland, samtidig som de må tilpasse seg landets demokratiske og byråkratiske ordninger, viser det at man opererer med et skille mellom administrasjon og kultur. Også administrasjon er en form for kultur, og den norske byråkratiske tradisjonen er en del av norsk identitet. Nettopp derfor stilles det strenge krav om at innvandrerorganisasjonene skal tilpasse seg til byråkratiet.
Byråkratisk integrering