1992 Det gjenforente Tysklands rolle i europeisk politikk
Tysk utenrikspolitisk debatt de to første årene etter gjenforeningen.
Hovedoppgave, Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i oslo
Thesis, November 1992
Last ned som PDF
Denne hovedoppgaven ble skrevet i 1992, to år etter Tysklands samling. Den dreier seg om hvilke holdninger man da kunne finne representert innad i Tyskland, til spørsmålet om det gjenforente Tysklands rolle i europeisk politikk.
Utgangspunktet er at det oppsto en ny politisk struktur i Europa ved Tysklands gjenforening, og at denne endrede situasjonen måtte føre til endringer i tysk politikk.
For å finne holdningene har jeg analysert sentrale deler av den interne tyske utenrikspolitiske debatten. Oppgaven dekker perioden fra dagen for den tyske gjenforening, den tredje oktober 1990, og nøyaktig to år fremover.
Oppgaven er basert på tyske kilder.
For å få bakgrunnen for analysen tegnes det en historisk skisse av Forbundsrepublikkens europapolitikk etter den annen verdenskrig og frem til Tysklands gjenforening. Det blir redegjort for seks sentrale problemområder som legger forutsetninger for den tyske politiske debatten.
I oppgaven analyseres de tre viktige utenrikspolitiske debattene som har funnet sted i Tyskland:
1) Debatten om Tyskland skal ha en lederrolle i Europa, politisk, militært og økonomisk.
2) Den tyske debatten om Maastrichtavtalen.
3) Tysklands nye orientering mot Østeuropa.
Konklusjonen i oppgaven er at det er oppstått Tyskland har fått tilbake sin handlefrihet etter murens fall og Tysklands samling. Dermed er det oppstått et nytt grunnlag for tysk utenrikspolitikk. Et underliggende tema i alle debattene er at tysk selvforståelse må defineres på nytt. Landet er i ferd med å bygge opp en ny utenrikspolitisk selvtillit.
I oppgavens siste kapittel drøftes de ideologiske og politiske mønstrene som trer frem når man ser de ulike debattene i sammenheng.
Tysk utenrikspolitisk debatt de to første årene etter gjenforeningen.
Hovedoppgave, Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i oslo
Thesis, November 1992
Last ned som PDF
Denne hovedoppgaven ble skrevet i 1992, to år etter Tysklands samling. Den dreier seg om hvilke holdninger man da kunne finne representert innad i Tyskland, til spørsmålet om det gjenforente Tysklands rolle i europeisk politikk.
Utgangspunktet er at det oppsto en ny politisk struktur i Europa ved Tysklands gjenforening, og at denne endrede situasjonen måtte føre til endringer i tysk politikk.
For å finne holdningene har jeg analysert sentrale deler av den interne tyske utenrikspolitiske debatten. Oppgaven dekker perioden fra dagen for den tyske gjenforening, den tredje oktober 1990, og nøyaktig to år fremover.
Oppgaven er basert på tyske kilder.
For å få bakgrunnen for analysen tegnes det en historisk skisse av Forbundsrepublikkens europapolitikk etter den annen verdenskrig og frem til Tysklands gjenforening. Det blir redegjort for seks sentrale problemområder som legger forutsetninger for den tyske politiske debatten.
I oppgaven analyseres de tre viktige utenrikspolitiske debattene som har funnet sted i Tyskland:
1) Debatten om Tyskland skal ha en lederrolle i Europa, politisk, militært og økonomisk.
2) Den tyske debatten om Maastrichtavtalen.
3) Tysklands nye orientering mot Østeuropa.
Konklusjonen i oppgaven er at det er oppstått Tyskland har fått tilbake sin handlefrihet etter murens fall og Tysklands samling. Dermed er det oppstått et nytt grunnlag for tysk utenrikspolitikk. Et underliggende tema i alle debattene er at tysk selvforståelse må defineres på nytt. Landet er i ferd med å bygge opp en ny utenrikspolitisk selvtillit.
I oppgavens siste kapittel drøftes de ideologiske og politiske mønstrene som trer frem når man ser de ulike debattene i sammenheng.
1992 Det gjenforente Tysklands rolle i europeisk politikk | Marianne Takle's homepage